Av skatter er vi tynget ned”

Dette er kanskje den minst kjente strofen i Internasjonalen. Dette er strofen som LO og Ap ikke vil synge. FrP mener skattene må senkes, for å gi råderett over egen lommebok.

I fire år har vi, på inn og utpust, hørt følgende strofe fra Jens Stoltenberg og hans fotsoldater ”valget står mellom skattelette eller velferd”. Selv har Jens Stoltenberg vist at han verken er for skattelette eller bedre velferdstjenester.

Fasiten etter snart fire år med rødgrønn regjering er at økte skatter ikke har ført til bedre velferdstjenester. Da Sylvia Brustad ga fra seg nøkkelen i Helse- og omsorgsdepartementet var sykehuskøene vokst til over 220.000. Etter at nok en Ap-politiker, Bjarne Håkon Hanssen har fått lede departementet har helsekøene vokst til 270.000 og nærmer seg 300.000 med stormskritt.

Den rødgrønne regjeringen har også lagt ned bort imot 80 rusrehabiliteringsplasser bare i vår helseregion. Også ungdomspsykiatrien har seilt akterut under den Arbeiderparti-dominerte regjeringen.

Man kan si mye om den forrige regjeringen, Bondevik II. Men Fremskrittspartiet fikk med seg Høyre, Venstre og KrF på å senke en rekke skatter og avgifter. Det førte til at statens inntekter økte. Grunnen var enkel; Folk jobbet mer, næringslivet ble mer konkurransedyktig og folk handlet varer i Norge i stedet for utlandet.

Det var disse pengene de rødgrønne hadde mulighet til å bruke på å bedre velferdstjenestene.

Fremskrittspartiet mener tiden er inne for store skatteletter, og avgiftslettelser. I vårt alternative statsbudsjett for 2009 har vi foreslått skatte- og avgiftslettelser for ca 17 mrd kroner. Folk må igjen få råderett over egen lommebok, og retten til å prioritere privatøkonomien.

Derfor ønsker Fremskrittspartiet å øke minstefradraget for landets arbeidstakere og pensjonister. Vårt alternative statsbudsjett ville gitt en lønnstaker med en gjennomsnittlig inntekt 5000 kr i skattelette, mens en minstepensjonist ville fått 4200 kr i lavere skatt. Slik sett får kanskje flere pensjonister råd til å betale for sin medisin. For to ganger denne stortingsperioden har regjeringen økt egenandelen på livsviktige medisiner.

Den rødgrønne regjeringen må byttes ut!