Republikken Norden

Historiker og samfunnsforsker Gunnar Wetterberg vil samle Norden til et rike. En nordisk union vil gjøre oss her i kalde nord til en økonomisk maktfaktor. Dette høres jo ut som en god idé helt til Wetterberg drar frem sine rojalistiske ideer om at danske Margrethe bør bli Nordens dronning.

Og der stoppet min sympati for forslag, som egentlig fortjener mer enn noen tabloide avisoppslag. Min støtte til tanken stopper ikke fordi jeg har noe mot verken Danmark eller landet Dronning. Men fordi jeg er motstander av at makt skal gå i arv. Jeg er for at folk skal velge sine overhoder og at folk som skal ha ledende posisjoner skal gjøre seg fortjent til dem.

I Norden som i en rekke andre land har kongefamilien vært en av de siste middelalderske tradisjonene vi har tviholdt på.

Det er lenge siden vi ga avkall på adelen. I middelalderen og under dansketiden kunne kongen adle mennesker og slekter. Baroner og grever var de vanligste adlingene. Det som for folk kjennetegnet adelen var at de hadde egne juridiske rettigheter og lover. Og i stor grad var plassert på høyere på samfunnsstigen enn folk flest.

Fordi de hadde et spesielt forhold til maktapparatet (Les: Kongen) førte det til særregler og særbehandling. Heldigvis forbød Grunnloven opprettelse av adelstitler. Og i 1821 ble Adelsloven opphevet.

I Norge er Kongefamilien den siste rest av adel vi har. Jeg mener vi også burde fjernet den. I min forståelse av demokrati og demokratiske valg velges landets ledere av folket gjennom jevnlige valg.

Etter unionsoppløsningen med Sverige i 1905 gikk folk til urnene og stemte ja til monarki og at prins Carl av Danmark skulle bli vår Konge. Siden den tid har hans etterkommere arvet makten.
Nå skal jeg være den første til å innrømme at Norges kongehus ikke har gjort ting som har ført til de store skandalene, for uten noen politiske ytringer fra kronprinsen og noen merkelige og klovnaktige utspill fra Ari Ben (som ikke noen rojalistisk tittel, men er det nærmeste man kommer hoffnarr i Norge).

Men jeg mener folk uansett i hvilket land de bor skal gjøre seg fortjent til posisjoner. Dermed skal det ikke være slik som i dag hvor rojalistenes makt går i arv.

Jeg synes landet Norden er en spennende idé, men la oss få et landet Norden der demokratiske prinsipper som at folk velger sine ledere går foran gamle ideer om adelige slekter. Med andre ord gi oss republikken Norden. Der folk eksempelvis hvert fjerde år velger sitt overhode.
Jeg har to gode kandidater; Fredrik Reinfeldt og Anders Fogh Rasmussen.

Vaksinen må bli gratis

I dag har helsemyndighetene anbefalt hele befolkningen å vaksinere seg mot svineinfluensa. Da bør også staten gjøre vaksinen gratis.

Hittil har de som har vaksinert seg måtte betale en egenandel for vaksinen. I dag har helsemyndighetene offentlig gått ut og sagt at ikke bare de som tilhører risikogrupper men alle bør ta vaksinen.

Når myndighetene nå går til det skrittet og anbefale at 4,8 millioner innbyggere tar vaksinen bør også det offentlige ta regningen. Myndighetenes anbefalinger tyder på det er stor sannsynlighet for at en stor del av befolkningen kan bli smittet, og at flere kan miste livet som følge av smitte. I alt har ti personer mistet livet i Norge som følge av influensaen. Jeg synes derfor FrP har et godt poeng når partiet ber om at vaksinen blir gratis.

De aller fleste har råd til å betale kostnadene ved å vaksinere seg, men det bør være et prnispp at staten betaler når de går ut med slike anbefalinger. Uansett vil staten være tjent med at folk vaksinerer seg. Færre vil bli sykmeldte, og dermed reduseres trygdeutgiftene. Og, jo flere som er i jobb jo mer skatteinntekter får staten.

Og Dagbladet mener de fortjener pressestøtte

I takt med nedgangen i avissalget roper Dagbladet høyere og høyere om å få pressestøtte. Dagens regelverk gjør at løssalgsaviser som Dagbladet ikke kan søke om pressestøtte.

Gjennom de siste årene har Dagbladet slitt med avissalget. Leserne er rett og slett ikke fornøyd med avisa og har vendt den ryggen. En rekke snuoperasjoner har vært forsøkt for å få mediehuset på rett kjøl. Nå har den røde ledelsen i avisa gjort som en hver offentlig organisasjon eller en hver sosialist gjør når det går litt trått; Ropt på penger fra det offentlige, i stedet for å se på egen drift. Kanskje det er på tiden å stikke fingeren i jorda og stille seg spørsmålet; hvorfor tjener vi ikke penger? Kanskje er det produktet som ikke er bra nok?

I dag har avisen forside bokstavlig talt skapt overskrifter. Forsiden i Dagbladet er et godt eksempel på hvorfor ikke avisa bør få pressestøtte. Med SE Og Hør-tittelen "Se hvor syk han er" forsøker avisa å øke salgstallene på å utnytte den psykiske tilstanden til Tjostolv Moland. Nå har heldigvis avisa beklaget det hele.

Dette et bevis på manglende etikk og moral hos Dagbladet. En avis som tidligere har vært skarpe i pennen når kapitalister eller andre kanskje ikke har handlet innenfor det folk betegner som god etikk og moral.

Jeg har hele tiden vært mot pressestøtte. Fordi jeg mener mediene skal være fri og uten politisk og offentlig påvirkning. Dagens forside i Dagbladet er et bevis på hvorfor avisa ikke bør innlemmes i pressestøtteordningen. Den er også et godt eksempel på at avisens ansvarlig redaktør Anne Aasheim burde funnet seg noe annet å gjøre.

Gi oss en kapitalist som næringsminister

Sylvia Brustad ønsker seg over i privat næringsliv etter et halvt liv som politisk broiler. Det er sandelig på tide at Brustad. Nå kan hun endelig få se hva hvilke statlige regler og rapporteringsplikter næringslivet sliter med. Mye tyder dessverre på at Stoltenberg nok en gang velger en politisk broiler uten næringslivserfaring til den viktige jobben som næringsminister.

Problemet med dagens politikere er ikke at de mangler visjoner. Men at de egenlig ikke vet hva de holder på med. At Sylvia Brustad nå ønsker seg en jobb hvor det skapes verdier har jeg ikke noe i mot. Det jeg derimot synes er synd er at det i altfor liten grad rekrutteres politikere og særlig statsråder fra det private næringsliv.

Jeg tror på norsk politikk og norsk næringsliv ville hatt godt av en næringsminister som kommer fra for eksempel handel- og servicenæringen eller finansnæringen for den saks skyld. Da ville vi fått en minister som faktisk jobbet for norsk næringsliv og ikke mot det, slik de rødgrønne har gjort i fire år.

Skjemaveldet koster norsk næringsliv 60 milliarder kroner hvert eneste år. Små og mellomstore bedrifter som sliter med å få budsjettene til å gå opp må legge beslag på betydelige ressurser for å levere skjemaer og rapporter til offentlige myndigheter til strengt fastsatte frister.

EUs mål er å redusere regel- og skjemabelastningen med 25 prosent innen 2012. Norge burde ikke være dårligere. Jeg håper vi nå kan få en næringsminister som kan sette seg de samme målene; før neste stortingsvalg skal hvert fjerde skjema bort.

En fersk undersøkelse viser at Norge er det 10. beste landet i verden å drive næring i. Iløpet av de fire siste årene har Norge rast fem plasser på rankingen. De siste årene har vi også sett flere store norske industribedrifter flytte produksjonen ut av landet. Samtlige skylder på for dårlige konkurransemessige rammevilkår.

Jeg kunne tenkt meg en næringsminister med erfaring fra kanskje en liten familiebedrift, som kjenner hvor skoen tråkker. Det ville vært sunt for norsk næringsliv.

Det verste som kan skje, og som mest sansynlig vil skje i dag er at Stoltenberg plukker ut nok en partitro politisk broiler, uten næringslivserfaring til den viktige jobben for de som hver dag bidrar til verdiskapning og inntekter til statskassa – norsk næringsliv.